Fint vær = valper ute. De er godt innestengt, først er de innegjerdet på plenen, så er hele hagen avstengt i tillegg. (Trodde jeg). Mens, valpene var ute benyttet jeg muligheten til å vaske - det er noe med det å ha ni ville valper hengende etter vaskefilla, gøy i starten men ikke hele tiden. Etter ei lita stund begynte Zelante å bjeffe hysterisk samtidig som en valp HYLTE. Jeg løp ut for å se hva som skjedde - og da var valpene på rømmen. Innhegningen på plenen var veltet og de hadde klart å lage seg ett smutthull slik at de var kommet ut av hagen. Mr Brun var den som hylte og det var fordi han satt fast mens de andre koste seg i frihet. Så kan dere kanskje klare å forestille dere hvordan en skal få ni valper til å være inne i hagen, når de har rømningsvei og heller vil være på utsiden av hagen... Det føltes litt som å prøve å helle vann i en sil for å bære det med seg. Komplett umulig! Jeg var alene hjemme, heldigvis hadde jeg mobil, så jeg fikk ringt etter hjelp hos naboen som kom og hjalp meg så vi både fikk valpene på plass og smutthullene tettet.
Valper på rømmen finnes ikke kjekt - bare skremmende og stressende. Det er utrolig hvor mange skremmende tanker en klarer å tenke i løpet av noen få øyeblikk. Samtidig som en er redd, er en også nødt til å se det komiske i det hele. Ni haler som logrer vilt og valper som står på utsiden av der de skal være og ser skikkelig ertende på deg - og veldig gjerne vil ha litt "fang meg da vel" lek.... Heldigvis gikk det bra, og rømningsveien er stengt skikkelig, dette skal vi ikke ha mer av!
I tillegg har vi hatt mange naboer på besøk, kriteriet for å få komme på besøk er at de sier noe som at; "åherrreminhattsåfantastiskedeer - trorjegaldriharsettnoesånydelig" og at de sier "hadet" minst ti ganger før de klarer å gå ;-) Valpene elsker å få noen nye sko, neser og bukser å bite på og synes det bare er stas med besøk. Opus har også vært en tur innom, men valpene er blitt så godt kjent med han at de plagde han så mye at han fikk nok.
Alene på tur treningen var bedre planlagt i dag og Mr blå, Frk Hvit, Mr Grøn og Tante brun fikk tur ut alene og hilse på en mann. Ingen synes det er skummelt i det hele tatt, de finnes ikke redde, men det er varierende hvor spennende det er med fremmede mennesker når valpene er alene. Da har de gjerne mer lyst til å utforske de nye omgivelsene, i stedetfor å hilse på nye mennesker. Det er fascinerende å se hvor forskjellig de oppfører seg mot fremmede når de er alene i forhold til når de er i flokk. Når de er "gjengen" finnes det ikke noe mer spennende enn mennesker. Da er det nesten som om de roper "angrip" med en gang noen nærmer seg og konkurransen om oppmerksomheten er knallhard.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar