Mr Brun er virkelig en herlig kar. I dag har han oppdaget hvor fantastisk godt det er med pannekaker og når vi trente sitt, så satt han rett og slett og "sitret" i spenning/gleder over å få en pannekakebit. Jeg har sikkert skrevet det før, men jeg synes det er så herlig - så jeg må bare si det en gang til. Når jeg spør han om han skal på do, så kommer han løpende så fort som han klarer og hopper rett opp i armene på meg. Så er det rett ut på plenen der han gjør det han må. Det er deilig når valpene blir tidlig husrene og enda bedre når de viser slik glede over å få komme ut og gjøre det de må.
Min mamma er på besøk hos oss. Ho kan ikke bære Mr Brun fra valperommet og opp på stua. Derfor må han i bur i den tida som går mellom vi er reist på jobb og ho er stått opp. Da må han i bur. (Tar ikke helt sjansen på å la han gå alene på stua....). Buret står på stua hele dagen og han bryr seg ikke om det i det hele tatt. Men, når morgenen kommer og vi er klar til avreise, står han og prøver å komme seg inn i buret sitt. På samme måte som på Zelante sitt hunderom, så "vokser" det godbiter i buret om natta. Det har Mr Brun forstått og dermed synes han det er kjempekjekt å få komme inn i buret når vi skal gå. Og, han må skynde seg slik at ikke mammaen kommer seg inn og tar alle godbitene :-)
Han og Zelante kan leke i timesvis, det er utrolig hvor tålmodig ho er med han. Jeg er litt ekstra spent på hvordan det skal gå når han flytter, både for Zelante, Mr Brun og meg. Han har jo fått litt over ei uke som "enebarn" og det spørs om ikke han har syntes det har vært helt greit. Jeg håper at ingen av oss kommer til å savne for mye. Ikke han oss og ikke vi han. Men - jammen blir det spennende å høre hvordan det går med han også!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar